Læreplan i medie- og informasjonskunnskap

Kjerneelementet mediemedvit handlar om kva påverknadskraft media har, korleis ein sjølv og andre bruker medium, og kva media har å seie for identitet og sjølvforståing. Kjerneelementet handlar òg om juridiske rammer for publisering, etisk medvit og ferdigheiter i kritisk analyse av ytringar og ulike kjelder til kunnskap og fakta.

Kjerneelementet medieforteljingar handlar om å utvikle innsikt i korleis media formidlar bodskapar gjennom ulike forteljemåtar og i ulike sjangrar. Det dreier seg om å forstå samanhengar mellom form og innhald og om å kunne bruke denne kunnskapen i eigne medieforteljingar. Kjerneelementet handlar òg om å opne auga mot verda og bli nysgjerrig, engasjert og kritisk medviten.

Kjerneelementet journalistikk handlar om å utvikle kompetanse om den samfunnsrolla media speler i eit demokrati med ytringsfridom og frie medium. I dette ligg òg medvit om presseetikk og kjeldekritikk og om kva som skil journalistikk frå andre ytringar i det offentlege rommet. Kjerneelementet handlar òg om å reflektere over korleis den teknologiske utviklinga påverkar journalistrolla, og om å produsere eigne journalistiske uttrykk.

Kjerneelementet innovasjon og medieutvikling handlar om å utvikle innsikt i samanhengar mellom teknologisk nyskaping og medieutvikling. Det inneber å tileigne seg kunnskapar om hovudlinjer i medieutviklinga og om korleis teknologisk nyskaping og andre forhold har påverka utviklinga. Kjerneelementet handlar vidare om å arbeide kreativt med eigne medieproduksjonar og å reflektere over kva følgjer den kontinuerlege teknologiske utviklinga har for samfunnet i dag og i framtida. Det handlar óg om å reflektere over korleis innovasjon og kreativitet kan brukast i eigne medieuttrykk og i det framtidige arbeidslivet.

I medie- og informasjonskunnskap handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om korleis medium fyller ulike behov i livet til ulike menneske. Faget skal fremje generell folkehelse gjennom å tydeleggjere kva slags påverknad media kan ha på menneske. Faget skal òg fremje respekt for ulikskapar mellom menneske og styrkje evna til kritisk tenking i møte med medietekstar om helse og ulike måtar å leve på.

I medie- og informasjonskunnskap handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om den rolla media speler i demokratiseringa og i eit fungerande demokrati. Det handlar òg om korleis den enkelte kan kommunisere i det offentlege rommet, og korleis misbruk av ytringsfridommen kan medverke til auka polarisering og fleire konfliktar og vere eit hinder for deltaking og integrasjon i samfunnet.

Munnlege ferdigheiter i medie- og informasjonskunnskap inneber å utvikle debattkultur. I dette ligg å argumentere for eigne synspunkt og lytte til, vurdere og gi respons på innspel frå andre. Det inneber òg å presentere og analysere eigne og andre sine medietekstar ved hjelp av fagspråk tilpassa mottakar og formål. Vidare inneber det å bruke kjelder på ein kritisk måte som lar seg etterprøve.

Å kunne skrive i medie- og informasjonskunnskap inneber å bruke varierte skrivestrategiar for å utforme ulike typar skriftlege tekstar med fagspråk tilpassa formål og mottakar. Det inneber òg å diskutere eit fagleg emne presist og sjølvstendig og bruke relevante faglege teoriar, omgrep og kunnskapar i sjølvstendige skriftlege arbeid. Vidare inneber det å bruke kjelder kritisk og på ein måte som lar seg etterprøve.

Å kunne lese i medie- og informasjonskunnskap inneber å analysere og forstå ulike medietekstar. Det inneber òg å finne og vurdere implisitt og eksplisitt informasjon i tekstar om kjende og ukjende emne. Vidare inneber det å lese medietekstar med eit kritisk blikk, vurdere ulike perspektiv og vurdere og tolke formålet og motivet til avsendaren i ein kontekst.

Å kunne rekne i medie- og informasjonskunnskap inneber å hente ut, tolke og bruke ulike typar statistikk som utgangspunkt for analyse og argumentasjon. Det inneber òg å rekne ut tidsbruk i samband med eigne medieproduksjonar.

Digitale ferdigheiter i medie- og informasjonskunnskap inneber å bruke digitale ressursar i eigen medieproduksjon. Det inneber òg å bruke digitale ressursar til å kommunisere og til å søkje etter, vurdere og bruke informasjon kritisk og etterretteleg. Vidare inneber det å utøve digital dømmekraft, juridisk og etisk.

• finne, vurdere og bruke kjelder
• bruke medie- og kommunikasjonsfaglege teoriar i arbeid med faglege spørsmål, emne og problemstillingar
• reflektere over kva rolle media speler for utviklinga av demokratiet i Noreg, og drøfte samanhengen mellom ytringsfridom og demokrati
• gjere greie for hovudlinjer i mediepolitikken i Noreg og drøfte samanhengar mellom mediestrukturen, mediepolitikken og den teknologiske utviklinga i dag
• planleggje og utvikle medieprodukt knytte til medieutvikling
• reflektere over mediebruk og vurdere korleis sosiale medium, og andre medium, kan påverke haldningar, identitet og sjølvforståing
• utforske kva rolle media har i korleis dei presenterer ulike grupper i samfunnet og reflektere over korleis urfolk og minoritetar er presenterte og representerte i media i Noreg
• reflektere over og vurdere etiske og juridiske utfordringar i ulike kommunikasjonssituasjonar og i eigne medieproduksjonar
• vurdere skiljet mellom faktabaserte ytringar og andre ytringar
• beskrive journalistisk arbeidsmetode og reflektere over denne i eigen medieproduksjon
• reflektere over omgrepet sjølvjustis i media og drøfte konsekvensar av brot på medieetiske normer
• reflektere over konsekvensar av uklare skilje mellom journalistikk og andre medieuttrykk
• gjere greie for ulike kommunikasjonsmodellar og bruke desse i analyse og produksjon av medietekstar
• reflektere over samanhengar mellom form og innhald i ulike typar medieforteljingar og utvikle ulike medieproduksjonar

• finne, vurdere og bruke kjelder
• bruke faglege teoriar i arbeid med faglege spørsmål, emne og problemstillingar
• utforske sentrale trekk ved internasjonal mediestruktur og mediepolitikk, og drøfte samanhengar mellom mediesystem, ytringsfridom og demokrati
• analysere nyheitsformidling i eit internasjonalt perspektiv
• drøfte kva konsekvensar medieutviklinga har for journalistrolla, og utforske og reflektere over korleis nye medium og forteljemåtar kan brukast i eigne journalistiske produksjonar
• drøfte etiske problemstillingar i journalistikk og andre medieuttrykk og i eigen medieproduksjon
• drøfte korleis produksjon og distribusjon av informasjon kan bli styrt og kontrollert av ulike interesser og gjennom teknologi og ulike strategiar
• drøfte kva makt media har
• drøfte forholdet mellom ytringsfridom og ytringsansvar
• utforske og vurdere eigne moglegheiter til å delta i samfunnsdebattar og til å setje dagsordenen
• analysere forskjellige medieforteljingar og reflektere over samanhengar mellom form og innhald
• drøfte korleis medieforteljingar kan skape respekt og forståing mellom folk og kulturar, men også stereotypiar og fordommar
• planleggje, utvikle og presentere eigne medieforteljingar på nye måtar

Medie- og informasjonskunnskap 1: Eleven skal ha éin standpunktkarakter.

Medie- og informasjonskunnskap 2: Eleven skal ha éin standpunktkarakter.

Medie- og informasjonskunnskap 1: Eleven kan trekkjast ut til ein munnleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Eksamen skal ha førebuingsdel.

Medie- og informasjonskunnskap 2: Eleven kan trekkjast ut til ein skriftleg eller munnleg-praktisk eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Munnleg-praktisk eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Skriftleg og munnleg-praktisk eksamen skal ha førebuingsdel.

Medie- og informasjonskunnskap 1: Privatisten skal opp til ein munnleg eksamen. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal få førebuingsdel ved lokalt gitt eksamen.

Medie- og informasjonskunnskap 2: Privatisten skal opp til ein skriftleg eksamen. Skriftleg eksamen blir utarbeidd og sensurert sentralt. Eksamen skal ha førebuingsdel.