Fullføringsreformen

Fullføringsreformen er en omfattende reform som har som mål å sikre at flere ungdommer og voksne fullfører videregående opplæring. For å nå dette målet skal det utvikles et mer fleksibelt opplæringsløp som tar hensyn til ungdom og voksnes ønsker, erfaringer og livssituasjon.

En viktig del av reformen innebærer utvidelse av en del rettigheter. Flere av disse rettighetene er innført med ny opplæringslov.

De viktigste endringene i ny opplæringslov:

• Fullføringsretten: Retten til videregående opplæring utvides til å gjelde frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, uavhengig av hvor lang tid det tar.
• Utvidet rett til omvalg: Elever og de som har læretid i bedrift har rett til å gjøre så mange omvalg de vil, frem til søknadsfristen for inntak det året de fyller 19 år. De som ikke har brukt retten til omvalg før fristen, har rett til ett omvalg.
• Utvidet rett til påbygging: Retten til påbygning til generell studiekompetanse for ungdom med bestått fag- og yrkesopplæring vil ikke lenger ha tidsbegrensning. Fra eleven er 19 år kan retten tas ut som voksen. Man har rett til påbygging selv om man har benyttet seg av retten til yrkesfaglig rekvalifisering.
• Rett til yrkesfaglig rekvalifisering: Personer som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse har rett til videregående opplæring frem til én ny yrkesfaglig sluttkompetanse. Elever som har tatt påbygging til generell studiekompetanse har to sluttkompetanser, og har derfor ikke denne retten. Det er ingen øvre aldersgrense for retten til yrkesfaglig rekvalifisering.
• Rett til rådgiving for de som har læretid i bedrift: Fylkeskommunen skal sørge for at også de som har læretid i bedrift får tilgang til rådgiving om utdanning og yrkesvalg, og rådgiving om sosiale og personlige forhold.
• Oppfølgingstjenesten: Oppfølgingstjenestenes målgruppe er utvidet fra tidligere 16–21 år til 16–24 år.