Læreplan i vg2 røyrleggjar
Fagrelevans og sentrale verdiar
Vg2 røyrleggjar handlar om å utvikle kompetanse til å installere røyrleidningar med tilhøyrande komponentar og utstyr i nye og eksisterande bygg. Programfaga skal gjere elevane i stand til å halde ved like, modernisere og bevare røyrtekniske anlegg. Programfaga bidreg til samfunnet gjennom å utvikle elevenes kompetanse til å installere berekraftig røyrsystem for vatn, varme og avløp som er energisparande, fremjar vasskadesikkerheit og bevarer det estetiske uttrykket.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringa. Vg2 røyrleggjarfaget skal bidra til engasjement når elevane installerer sanitær- og varmeanlegg med varige miljø- og energieffektive kvalitetar. Kritisk tenking og etisk medvit blir fremja gjennom val av berekraftige materiale, verktøy og arbeidsmetodar. Effektiv og miljøvennleg ressursutnytting og gjenbruk av materiale vil òg bidra til å fremje respekt for naturen og miljøet. Identitet og kulturelt mangfald blir fremja gjennom at elevane er i dialog om og reflekterer over krav og forventningar til eit likeverdig og inkluderande yrkesfellesskap i bygg- og anleggsbransjen.
Kjerneelement
Kjerneelementet sanitæranlegg handlar om å installere og halde ved like vass-, spillvass- og overvassrøyr med tilhøyrande komponentar. Vidare handlar det om å teikne sanitære vass- og avløpsrøyr og å dimensjonere og montere røyr i tråd med gjeldande regelverk. Å vurdere vasskadesikkerheit, ekspansjon og kondensering er òg ein del av kjerneelementet.
Kjerneelementet vassborne varmeanlegg handlar om å installere, regulere og halde ved like vassborne varmeanlegg. Det handlar òg om å teikne og montere røyr i varmeanlegg og vurdere driftssikkerheita. Å drøfte energisparande tiltak er òg ein del av kjerneelementet.
Kjerneelementet praktisk yrkesutøving handlar om å planleggje, gjennomføre og dokumentere arbeidsoppgåver i tråd med lover og forskrifter og å bruke kvalitetssikringssystem. Vidare handlar kjerneelementet om å velje produkt og verktøy ut frå materialforståing og bygningskonstruksjonar. Det handlar òg om å drøfte regelverk og avtalar som regulerer arbeidsforholdet, og om å reflektere over eigen praksis.
Tverrfaglege tema
I Vg2 røyrleggjar handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om å velje produksjonsmetodar og materiale som gir energieffektive og berekraftige produkt med lite miljøavtrykk. Det handlar vidare om å levere reint drikkevatn til bygg og om å handtere avløpsvatnet slik at det ikkje forureinar. Det handlar òg om å handtere overvatn som følgje av klimaendringar og om å finne miljøvennlege og innovative løysingar innanfor sanitærteknikk og varmeteknikk.
Grunnleggjande ferdigheiter
Munnlege ferdigheiter i Vg2 røyrleggjar inneber å lytte til og gi respons i spontan og førebudd samtale. Det inneber å bruke fagterminologi i kommunikasjon med andre og reflektere over og drøfte moglege val og løysingar, og å tilpasse kommunikasjonen til mottakar og formål.
Å kunne skrive i Vg2 røyrleggjar inneber å bruke fagterminologi til å utforme tekstar tilpassa mottakar og formål. Det inneber å utforske og reflektere over faglege emne og problemstillingar, og å rapportere og dokumentere arbeid.
Å kunne lese i Vg2 røyrleggjar inneber å finne og vurdere informasjon i ulike tekstar, arbeidsbeskrivingar, teikningar, brukarrettleiingar og regelverk. Det inneber òg å samanlikne og tolke informasjon og trekkje faglege slutningar ut frå kjent og ukjent fagstoff.
Å kunne rekne i Vg2 røyrleggjar inneber å hente ut, beskrive og tolke informasjon frå talmateriale. Det inneber òg å rekne ut lengd, areal, volum og effektar i samband med arbeidsoperasjonen. Vidare inneber det å bruke målestokk og fall og å gjere økonomiske utrekningar i samband med drift og pristilbod.
Digitale ferdigheiter i Vg2 røyrleggjar inneber å bruke digitale ressursar til å drifte prosjekt, rapportere, dokumentere og kommunisere. Vidare inneber digitale ferdigheiter å søkje etter og innhente informasjon og vurdere kor truverdig informasjonen er. Det inneber òg å vurdere og reflektere over si eiga rolle på nettet og utøve god digital dømmekraft.
Kompetansemål og vurdering
- gjere greie for kvalitetssikringssystem, gjennomføre arbeid i tråd med gjeldande krav for helse, miljø og sikkerheit og reflektere over konsekvensane av å ikkje følgje regelverket
- risikovurdere arbeidsoppdrag, gjennomføre ein sikker jobb-analyse og rapportere avvik
- gjere greie for korleis varme arbeider kan forårsake brann, iverksette sikkerhetstiltak og hindre brann
- planleggje å installere røyrleidningar etter teikningar og beskrivingar ved å bruke ulike prosjektverktøy og arbeide etter gjeldande regelverk
- kjeldesortere og handtere avfall etter gjeldande regelverk, reflektere over konsekvensane av feilhandtering og iverksette tiltak
- reflektere over betydninga av orden på byggje- og anleggsplassar, følgje rutinar for dette og lage ein avfallsplan
- bruke og halde ved like arbeidsutstyr, verktøy og maskiner og vurdere konsekvensane for kvalitet, funksjonalitet, miljø og økonomi
- arbeide i tråd med ergonomiske prinsipp og reflektere over konsekvensane av lyd- og støveksponering
- feste materiale i tre, gips, metall, lettbetong og betong ved å bruke ulike teknikkar og festemateriell, og vurdere konsekvensane av feilbruk
- bore hol i konstruksjonar etter gjeldande regelverk og vurdere kva faktorar som kan svekkje konstruksjonen
- velje materiale og røyr til ulike anleggstypar og gjere greie for korleis produkteigenskapane påverkar røyrsystemet
- reflektere over fordeler og ulemper ved ulike entrepriseformer
- planleggje prosjekt, berekne kostnader og drøfte faktorar som påverkar lønnsemda til bedrifta
- drøfte kva krav og forventningar som blir stilte til eit likeverdig og inkluderande yrkesfellesskap, og beskrive kva rettar og plikter arbeidsgivaren og arbeidstakaren har i arbeidslivet
- lodde og føye saman røyr med ulike metodar og drøfte kva konsekvensar samanføyingsmetoden har for sluttresultatet
- teikne røyrsystem ved hjelp av analoge og digitale teikneverktøy og dimensjonere røyra med ein forenkla metode
- dimensjonere utvendige stikkleidningar for spillvatn, overvatn og vatn med ein forenkla metode og gjere greie for reglane for tilkopling til kommunale røyr
- beskrive oppbygginga av private vass- og avløpsanlegg
- byggje og trykkprøve skjulte og opne sanitæranlegg og reflektere over kva ulike sanitæranlegg har å seie for vasskadesikkerheita
- montere sanitærutstyr og gjere greie for ekspansjon og tryggleik i anlegget
- gjennomføre enkel isolering av sanitæranlegg og drøfte korleis kondens påverkar byggkonstruksjonen
- beskrive korleis eit sprinklaranlegg fungerer
- gjere greie for ulike vassborne energisystem og drøfte energisparande tiltak og alternative fornybare energikjelder
- sveise og føye saman røyr med ulike metodar, vurdere branntryggleik og gjennomføre tiltak
- teikne eit varmeanlegg, gjennomføre ei forenkla utrekning av varmebehovet og dokumentere dette
- byggje og trykkprøve eit enkelt vassbore varmeanlegg, gjere greie for korleis komponentane i eit varmeanlegg verkar, og gjennomføre regulering av vassmengdene
- fylle opp og starte eit vassbore varmeanlegg og drøfte konsekvensane for vasskvaliteten og driftssikkerheita i anlegget
- gjennomføre isolering av eit varmeanlegg og drøfte korleis ulike typar isolering kan vere energisparande
- utforske korleis automatikk og styring fungerer på varmeanlegg
Vurderingsordning
Bransjelære: Eleven skal ha éin standpunktkarakter.
Sanitærteknikk: Eleven skal ha éin standpunktkarakter.
Varmeteknikk: Eleven skal ha éin standpunktkarakter.
Bransjelære, sanitærteknikk og varmeteknikk: Eleven skal opp til ein tverrfagleg praktisk eksamen hvor de felles programfaga inngår. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Eksamen skal ha ein forebuingsdel.
Bransjelære: Privatisten skal opp til ein skriftleg eksamen i programfaget. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal få førebuingsdel ved lokalt gitt eksamen.
Sanitærteknikk: Privatisten skal opp til ein skriftleg eksamen i programfaget. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal få førebuingsdel ved lokalt gitt eksamen.
Varmeteknikk: Privatisten skal opp til ein skriftleg eksamen i programfaget. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal få førebuingsdel ved lokalt gitt eksamen.
Bransjelære, sanitærteknikk og varmeteknikk: Privatisten skal opp til ein tverrfagleg praktisk eksamen i desse felles programfaga. Eksamen blir utarbeidd og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal få førebuingsdel ved lokalt gitt eksamen.